I det redegjøres for hvordan betakaroten fungerer, og hvilke virkninger den har, skal det gjennomgås hva et kosttilskudd og betakaroten er, hvordan det fungerer og hva eventuelle bivirkninger kan være.
Ment for å supplere kosten med vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer kroppen trenger for å fungere, har kosttilskudd blitt vanligere i norske hjem. Blant det brede utvalget finner man for eksempel Omega-3, kreatin, vitaminer og betakaroten, men hva er egentlig kosttilskudd?
Vår favoritt
Bilde
Produkt
SJEKK PRISEN →
Hvis du ønsker våre anbefaling på hvilken betakaroten du burde velge kan du lese artikklelen her – Betakaroten test.
En konsentrert mengde næringsstoffer
I ernæringsmessig sammenheng, er kosttilskudd en konsentrert sammensetning av visse næringsstoffer, som tilføres kroppen enten gjennom kapsel- eller pulverform. Et sunt og balansert kosthold vil inneholde alle næringsstoffer kroppen trenger for å fungere optimalt, og det er derfor ikke nødvendig med tilskudd. I visse situasjoner kan det derimot være gunstig med kosttilskudd, om man for eksempel har tilrettelagt diett, har behov for ekstra næringsstoffer, eller av andre årsaker må la være å spise visse matvarer.
Det finnes flere grunner til at folk benytter seg av kosttilskudd, ofte ligger helse-, trenings- eller utseendemessige årsaker til grunne. Blant de mest populære kosttilskuddene finner man tran, vitamintilskudd og betakaroten.
Hva er betakaroten?
Betakaroten er et naturlig stoff, som tilhører gruppen karotenioder. En gruppe fettløselige oransje, røde og gule fargestoffer som finnes i flere planter som gulrot, brokkoli, søtpotet og spinat.
Ved riktig mengde, kan betakaroten ha flere gunstige helsefordeler. Over 3% av den voksne norske befolkningen benytter seg av betakaroten som kosttilskudd, men hvordan fungerer egentlig betakaroten i kroppen?
Hvordan fungerer betakaroten?
Et kraftig antioksidant
Betakaroten har flere viktige oppgaver i menneskekroppen. I tillegg til å gi huden en dypere farge, fungerer også betakaroten som et viktig antioksidant. Antioksidanter hindrer skadelige oksidasjoner i kroppen, og beskytter dermed celler i kroppen.
Omdannes til vitamin A i kroppen
I kroppen omdannes betakaroten til vitamin A.
Vitaminet er viktig for både syn, hud, slimhinner og immunforsvar.
Gir huden en dypere tone
Betakaroten gir huden en gul-oransje glød. Det er derimot ikke knyttet til brunfargen en får av sol og eksponering for UV-stråler. Slik vil heller ikke betakaroten beskytte mot solbrenthet.
Hudens farge vil endre seg ettersom betakarotenets gulfarge lagres i kroppens fettvev. Det gir en dypere tone i huden, og kan kamuflere rødhet og fargeforskjeller i huden.
Betakaroten Og Eksem
Betakaroten har flere ganger blitt brukt, i medisinske sammenhenger, for å behandle eksem.
Bruk av karotenioden har vist positiv effekt mot både porfyri, atopsik eksem, og solutløst hudallergi.
Betakaroten Og Røyking
En skal ikke bruke betakaroten om en røyker.
Flere studier tyder på at det er en sammenheng mellom høyt inntak av betakaroten hos fastrøykere, og økt risiko for lungekreft.
Det poengteres fortsatt at dette gjelder høye doser av betakaroten, og at om en holder seg innenfor anbefalt dose har det en senker det trolig risikoen.
Det er derfor anbefalt å avstå fra betakaroten som kosttilskudd om en røyker.
Hvor mye betakaroten trenger man?
I følge myndighetene er anbefalt dose 4 mg per døgn. Noe som tilsvarer 2-3 gulrøtter per dag.
Om en benytter seg av betakaroten som kosttilskudd, skal en forholde seg til anbefalt dose fra leverandøren.
Om noe er uklart rundt porsjonering kan en alltids ringe til fastlege eller ernæringsfysiolog.
Viktig informasjon vedrørende kosttilskudd
Uansett hvilket type kosttilskudd en benytter seg av, er det veldig viktig å huske på følgende:
- Et kosttilskudd skal på ingen måte erstatte et sunt og balansert kosthold, med mindre annet er avtalt med lege.
- En skal ikke overskride anbefalt dosering, og en skal på ingen måte misbruke kosttilskudd.
- Les godt over, og følg kosttilskuddets bruksanvisning. Om noe er uklart bør man enten kontakte produsent, ernæringsfysiolog eller lege.
Eksempler på kosttilskudd
Tran er et eksempel på kosttilskudd. Det inneholder en konsentrert mengde med fettsyren Omega-3, et stoff kroppen ikke produserer selv, og derfor må inntas gjennom kosten. Vanligvis får kroppen i seg Omega-3 gjennom å spise fisk og sjømat, men av enten allergiske eller andre årsaker, får man ikke i seg tilstrekkelig mengde fisk, og tran kan derfor supplere kroppens behov for Omega-3.
Jern-tabletter er også vanlig å finne i butikk- og apotekhyllene. Kroppen trenger blant annet jern for å fordøye fett, karbohydrater og protein om til energi, og til å frakte oksygen til kroppens vev og celler. Man finner jern naturlig i matvarer som storfe- og fjærkrekjøtt, og i poteter. Om en ikke får tilstrekkelig med jern gjennom kosthold, kan jerntabletter supplere kosten for å sørge for at en får tilstrekkelig mengde jern.
Vitamintilskudd inneholder som regel flere vitaminer, viktige for kroppen. Vitaminer finner man vanligvis i frukt, grønnsaker og nøtter. Det er sterkt omdiskutert om slike tilskudd er nødvendig, hvor Norsk helseinformatikk kun beskriver det som anbefalt for de med ensidig kosthold.
Betakaroten er et naturlig stoff som finnes i gruppen karotenoider, en gruppe fettløselige røde, gule og oransje fargestoff en finner i flere planter som gulrot og brokkoli. I tillegg til å gi en gyllenbrun hud, er også betakaroten et kraftig antioksidant.
Kildehenvisning
18. Mai 2020: https://nhi.no/om-nhi-no/
18. Mai 2020: https://sml.snl.no/kosttilskudd
19. Mai 2020: https://snl.no/antioksidanter